|
|
Barnas Rett
I en tid hvor vi i Vigrid opplever landets verste religionsforfølgelse på 1000 år er det på sin plass, både for oss
selv og alle andre rettsskafne folk, å peke på at det finnes grupper av folk som behandles og forfølges enda verre
og mer brutalt av norsk politi, PeST og andre offentlige etater.
Det ser ut som at enhver rett vi som borgere av et av verdens rikeste land med et rettssystem som har vært forbilde
for mange andre land er fratatt oss. I Vigrid sitt tilfelle går hele statsapparatet under ledelse av PeST sammen
om å true og skremme både unge og eldre fra å tilhøre det trossamfunnet vi selv vil.
For oss er dette ille og bryter med all rett vi har både i henhold til norsk lov og FN-bestemmelser og alle andre
internasjonale lover og bestemmelser som helt klart slår fast retten til å velge religiøs tro uten innblanding av
andre. Det regnes som en grunnleggende folkerett.
Vi i Vigrid kan likevel klare oss og vil akkurat det; nemlig klare oss fordi vi kan utvikle fellesskapet inni oss
og i det skjulte.
Verre er det med dem som kommer ut for Barnevernet og blir fratatt barna sine fordi maktklikken bestemmer det. I
Svanhild Jensen-saken lå uniformert politi på lur i hagen og stormet inn og stjal to småbarn uten en gang å kle
dem ordentlig. Og slik foregår over hele landet. Hele tiden.
Og foreldrene lider og dør av sorg. Og barna lider og mange av dem går til grunne av savn og misbruk. I
fosterhjem og pleiehjem utspiller det seg tragedier hver eneste dag. Personlig kaller jeg det et ledd i det
folkemordet som utøves mot oss. Gad vite hvilken rolle frimureriet spiller i dette.
Offentlige barnetyverier, relionsforfølgelse, nedrakking av den nordiske jente og kvinne, håning av vår egen
nordiske religion er ved siden av masseinvasjon av etnisk fremmede horder alle elementer i denne ødeleggende
politikken.
Det er den mest grunnleggende rett i verden at barna skal vokse opp hos sine egne biologiske foreldre. Av samme
grunn fordømmer vi i Vigrid ethvert kjøp og salg av barn til og fra utlandet (såkalt adopsjon) som en grusom
forbrytelse. Ja rett og slett som slavehandel. Alle de ressurser som et samfunn må sette inn når omsorg blir
vanskelig må gjøres slik at foreldre og barn kan tilbringe mest mulig tid sammen og at ingen andre får komme
varig imellom dem.
For noen få år siden var det en modig kvinne fra Bergen som bestemte seg for å gjøre noe med denne statlige mishandlingen
av vanskeligstilte familier og satte i gang det som i dag er et gruppenettverk som med flere hundre medlemmer er
landsdekkende. Og som selvsagt får sin del av politiets oppmerksomhet som politisk ukorrekte.
Ta deg tid til å titte innom hjemmesiden deres og se om det kan være noe for deg å være med på. Du finner siden
på vår avdeling for Linker.
|
|
|
