Hvem er det som egentlig blir mest verdsatt i Norge? Hvem er det som blir diskriminert? Vi har gått igjennom hvilke
økonomiske rettigheter en flyktning har når han kommer til Norge.
En flyktning er en person som skal starte livet på nytt fra bunnen av. En nordmann som kommer fra et belastet hjem eller av
andre årsaker har det litt problematisk starter etableringsfasen uten noe som helst. Vedkommende er uten utdannelse, gjerne
med lese- og skrivevansker, uten jobb og uten bosted. Dette er i grunnen ganske likt situasjonen til en flyktning som kommer
til Norge. Vi vil derfor sammenligne disse to gruppene.
Kommunene får godt betalt av staten for hver flyktning de bosetter. Ved å bosette en flyktning tjener kommunene penger. Ved
å ha en etnisk nordmann boende som lever på trygd eller andre stønader, vil kommunen i de fleste tilfeller tape penger på
vedkommende. Staten har med andre ord lagd et system som favoriserer flyktninger.
En vanskeligstilt nordmann får minstesatsene til livsopphold av sosialkontoret, denne ligger på 3000 kr. Dersom man blir
vedvarende sosialklient øker denne til 4000 kr. etter en stund. Dette skal dekke livsopphold. I tillegg får man dekket
husleie og strøm opp til 5000 kr. her i Vestfold. Denne summen kan variere noe etter hvor man bor i landet. Bosted må man
finne selv.
Hva får så en flyktning? Hvis du er interessert kan du lese Utlendingsdirektoratets "Håndbok 2003 - En veileder i arbeidet
med flyktninger, asylsøkere og innvandrere". Du finner den her. Nedenfor tar vi for oss det mest vesentlige.
Stortinget vedtok i juni 2003 lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Kommunene har fått hovedansvaret for
introduksjon av nyankomne innvandrere. Det er obligatorisk deltakelse og de som deltar har krav på en introduksjonsstønad
som er to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G) på årsbasis. Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde norskopplæring,
samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller arbeid. Programmet skal være helårig og heldags.
Grunnbeløpet i folketrygden for 2006 er 62 892 kr. 2 G blir 125 784 kr. pr. år eller 10 482 kr. pr. mnd. Disse pengene som
flyktningen får, er ikke å regne som lønnsinntekt. Flyktninger kan ha lønnet arbeid uten at dette reduserer stønaden uansett
hvor mye vedkommende jobber. Flyktningen har selvsagt også rett til kontantstøtte, barnebidrag og andre stønader uten at det
heller medfører trekk. På toppen av dette mener staten at de får så lite penger at de selvsagt kan søke om bostøtte fra
Husbanken. Dette er mildt sagt noe mer enn det en sosialklient får.
Dette hadde vært en drømmeordning for vanskeligstilt norsk ungdom. Ifølge reform 94 har ungdom rett til 3 års videregående
utdanning. Denne må de ta i løpet av de 4 første årene etter ungdomsskolen. Dersom de ikke gjør dette, faller de totalt
utenfor systemet og er overlatt til seg selv uten noen rettigheter. Kommunene har til enhver tid mange forskjellige tilbud
og kurs til flyktninger og innvandrere. Når det gjelder etniske nordmenn finnes det svært få tilbud og mange kommuner har
overhodet ingen kurs.
Det står videre i Håndbok 2003: Det er et overordnet mål at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til
samfunnsdeltakelse uavhengig av etnisk bakgrunn. Med samfunnsdeltakelse menes egenaktivitet på ulike arenaer som arbeidsliv,
skole, bomiljø, organisasjonsliv med mere. Deltakelse er viktig både for at samfunnet skal kunne ta i bruk alle ressurser i
befolkningen og for at individet skal kunne påvirke sin egen livssituasjon.
Selv om det står "uavhengig av etnisk bakgrunn" gjelder dette altså ikke nordmenn. Staten utbetaler et integreringstilskudd
over fem år til kommunene for hver flyktning som kommunene tar imot. I 2007 er den samlede summen for disse fem årene på
476 000 for voksne flyktninger og på 456 000 for barn. Det er ekstra engangstilskudd for personer over 60 år på kr 120000 og
særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger på kr 96400 pr. år pr. person til og med det året barnet
fyller 20 år. Dersom flyktningen er funksjonshemmet kan kommunen søke om et ekstra tilskudd på inntil 700 000 kr. pr. år i
inntil fem år.
Det er i tillegg særordninger i Husbanken hvor kommunene kan få fullfinansiert boliger til flyktninger med 50 % tilskudd og
50 % lån med avdragstid på 50 år. I tillegg har flyktningene full tilgang til alle ordningene som gjelder for oss andre. Det
betyr at nordmenn må konkurrere med flyktningene om boligtilskudd, førstehjemslån og så videre. Hvem som blir prioritert i
den kampen vet vi alt om......
Hvordan brukes så dette? Nederst finner du noen linker om dette. Her er utdrag fra et vedtak fra Nord-Odal kommune i 2001:
Før flyktninger kommer bør ting som kan forberedes i forkant ordnes. Alle boliger bør inneholde noe basisutstyr. I
forbindelse med etableringsfasen skal kommunen betale følgende etableringshjelp:
Enslig bosatt alene inntil kr 35.000,-
Samboere/ektepar inntil kr 37.000,-
Med 1 barn inntil kr 39.000,-
Deretter inntil kr 2000,- pr barn i tillegg.
Etableringshjelp skal dekke følgende varer:
Møbler: Sofa, spisebord med stoler, TV-bord, bokhylle, speil til gangen, senger med bunner, madrasser, dyner , puter og
sengesett, skrivebord med stol og lampe, (ett til enslig og to til familien), salongteppe.
Elektrisk:*Kjøleskap med frys, *komfyr, TV, støvsuger, vekkeklokke, hårføner, veggklokke, *vaskemaskin.
Kjøkkenutstyr: Strykebrett, tørkestativ, skittentøydunk ,WC-kost, grytesvamper, kjøkkenkniver, kasserolsett, feiesett,
oppvaskbørste/ kluter, gulvkluter og oppvaskhåndklær, kjøkkenglass, kaffesett, middagsett, sleiv, øse, stekespade, fjøl,
langkost, bøtte.
Utover dette skal bruker selv kjøpe inn det vedkommende trenger. Fastmonterte ting i leiligheten skal være: Dusjforheng og
oppheng, baderomskap, taklamper og gardiner i alle rom.
* Hvitevarer er kommunens eiendom de første 5 år.
Sola kommune er et annet eksempel. Her får flyktningene ”bare” 25 000 kr. i etableringsstøtte(2003).
Tenk om en norsk ungdom kunne få samme starthjelp i livet! Dessverre virker det som om norsk ungdom er en målgruppe som
staten ikke verdsetter på samme måte som flyktninger.
Denne politikken med forskjellsbehandling ser vi også i politiets prioritering i å slå ned enhver hvit gruppedannelse blant
ungdom selv om den er totalt lovlydig. Motsatt har politiet holdt sin hånd over innvandrergjenger som herjer i byene og
kjører rundt i biler av toppklasse.
I arbeidsmarkedet er det også forskjellsbehandling. NHO, LO, Arbeidsmarkedsetaten og SHS har inngått en avtale de kaller
"Praksisplass med fadderordning". Den gjelder for innvandrere og inneholder elementer som lønnstilskudd, yrkesrettet
norskopplæring og introduksjonsprogram for fremmedspråklige. NAV kan altså refundere en del av lønnsutgiftene til
arbeidsgivere som ansetter flyktninger og innvandrere.
NAV har også opprettet en spesialenhet for arbeid med arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Den heter NAV-intro og gir
følgende tilbud: Individuell yrkesveiledning og bistand med handlingsplaner; vurdering av den enkeltes norskferdigheter,
jobbsøkerkurs, arbeidspraksis på ordinære arbeidsplasser, arbeidsforberedende teorikurs (forberedende AMO), eventuelt
etterfulgt av arbeidspraksis og tilrettelagte yrkesrettede AMO-kurs innen ulike fagområder. Eksempler på AMO kurs er
grunnkurs i helse- og sosialfag over to semestre. Andre kurs innen pleie- og omsorgssektoren, kurs i saksbehandling,
mekaniske fag for fremmedspråklige, rekrutteringskurs for fiskeindustrien, bygg og anlegg.
I regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering er det listet opp en rekke tiltak for å integrere innvandrere i
arbeidslivet. Hva gjøres for nordmenn? Hvorfor skal innvandrere ha særrettigheter fremfor nordmenn? Feilen ligger i det
politiske systemet og i departementene som lager særordninger som diskriminerer nordmenn. Innvandrere benytter seg bare av
de rettigheter de har og kan derfor ikke klandres for de fordeler de har.
Til slutt kan vi altså konstatere at innvandrere får betydelig mer økonomisk støtte og hjelp enn en ung etnisk nordmann i
etableringsfasen. Kan dette kalles rettferdighet? Vi er mildt sagt forbannet over myndighetenes svikefulle politikk. Når de
forvalter sine oppgaver på en slik måte, kan det ikke tolkes annerledes enn at de driter fullstendig i det norske folk.
Forræderi kalles slikt. Først må det innføres dødsstraff for forræderi mot folket, deretter foretas det et rettsoppgjør.