|
|
Kong Harald av Norge: En syk konge av et sykt folk
Kong Harald av det flerkulturelle dop- og voldtektshelvetet som ZOG-staten ”Norge” utgjør har fått malt et
portrett av seg. Meningene om portrettet ligner eller ikke er selvfølgelig delte. Nå som ellers er det slik at
øynene som ser ikke oppfatter og tolker det de ser på samme måten. Du kan si at det finnes en objektiv sannhet,
nemlig maleriet i seg selv, og like mange subjektive sannheter som det finnes folk som betrakter portrettet.
Jeg har hatt æren av å hilse på Harald og veksle et par ord med ham ved en premieutdeling etter en Hollænderseilas
for en del år tilbake hvor han holdt en glimrende tale om noen seilaser han hadde deltatt i. Han gjorde et
sympatisk og positivt inntrykk den gangen på meg og var en gledelig overraskelse fordi han på folkemunne har gått
for å være usikker og kjedelig. Det var han bestemt ikke ved den anledningen.
Skulle jeg bedømme portrettet av Harald utfra det minnet er det å betrakte som en ondsinnet majestetsfornærmelse.
Bildet burde vært brent og maleren hengt. Eller skutt om natten på Akershus festning. Noe som har vært gjort
tidligere med kunstnere som ser verden annerledes enn makthaverne. Saken er imidlertid den at jeg ikke tror
maleren Gullvåg har vært ondsinnet. Jeg tror han har malt hva han har sett. I så fall ser han tydeligvis det
samme som jeg ser i dag.
Siden Kongen er et symbol for det folket han regjerer over gjenspeiler selvfølgelig folkets situasjon seg i slik
vi oppfatter Kongen. Når vi nå ser på Kongens ansikt ser vi et ansikt i forråtnelse og oppløsning. Vi ser ansiktet
til en alvorlig syk mann som er i ferd med å dø innenfra. Det er ansiktet til en mann som allerede har det ene
benet i graven og snart setter det andre etter.
Siden Kongen symboliserer folket som helhet har Gullvåg etter min mening klart å fremstille portrettet med den
geniale kunstners sansing av hva han egentlig maler: Nemlig sitt eget folks død og undergang. Gullvåg har ved sitt
intuitive geni malt et objektivt og sant bilde av Kongen av Norge som en usikker og dødssyk mann som symbol for
sitt eget folks forråtnelse og manglende livsvilje. Glimrende!
|
|
|
