.:Vigrid Forsiden:.

Hvem styrer Amerika?
De fremmede sitt (jødenes) grep på våre nyhets- og underholdningsmedier må brytes

Av National Vanguard Books sin undersøkelsesavdeling
P.O. Box 330 · Hillsboro · West Virginia 24946 · USA

Det finnes ingen større makt idag enn den som utøves av de som manipulerer den allmenne opinionen I Nord-Amerika. Ingen konge eller pave fra gamle dager, ingen seirende generaler eller yppersteprester har vært i nærheten av slik makt som de få dusin menn som kontrollerer Amerika sin massemedia av nyheter og underholdning.

Deres makt er ikke fjern eller upersonlig; den strekker seg inn i hvert eneste hjem i Amerika, og den gjør seg gjeldende i hele vår våkne tilstand. Det er en makt som former og forandrer vår måte å tenke på, ung eller gammel, rik eller fattig, enkel eller sofistikert, vi er alle offer for denne makten.

Massemedia former vårt verdensbilde og forteller oss hva vi skal mene om dette bildet i etterkant. Nærmest alt vi vet, eller tror vi vet, om hendelser utenfor vårt eget lokalmiljø eller bekjentskapskrets, kommer fra dagsaviser, ukeblader, radio og TV.

Der er ikke bare den totale tåkeleggingen av visse nyheter eller den åpenbare propaganderingen i historieforvrengte "dokumentarer" som karakteriserer de opinions-manipulerende teknikkene til medie mogulene. De arbeider både subtilt og grundig med de nyhetene og den underholdning de presenterer for oss.

For eksempel, måten nyhetene er presentert på: hvilke temaer er gjenstand for fokus, hvilke er ikke?; reporterens valg av ord, stemmeleie, og ansiktsgrimaser; ordeleggingen i overskrifter; valg av bilder og motiver - alle disse tingene har en sublim men sterk innvirkning på hvordan vi tolker de vi ser og hører.

På toppen av dette igjen, selvsagt, tar kolumnistene og redaktørene bort enhver tvil om hva vi skal mene om alt og alle. Ved å ta i bruk nøye utviklet psykologiske teknikker, leder de våre tanker og meninger slik at vi kan være på bølge med de "rike og berømte", de "økonomisk dyktige".De lar oss vite akkurat hvilken holdning vi skal innta mot forskjellige typer mennesker og handlinger, ved å plassere disse menneskene eller handlingene i en kontekst av et TV-drama eller situasjonskomedie, og la andre TV-karakterer oppføre seg på den Politisk Korrekte måten.

Å forme det Amerikanske sinnet

For eksempel, et rasemessig blandet par vil bli respektert, likt og sosialt ettertraktet av andre rollefigurer, akkurat som en "ta ansvar"-svart lærer eller forretningsmann, eller en følsom og talentfull homoseksuell, eller en fattig men oppriktig og hardtarbeidende ulovlig immigrant fra Mexico. I motsatt ende finner vi den hvite rasisten - med andre ord alle rasebevisste Hvite personer som ser med bekymring på raseblanding eller den eskalerende rasemessige formørkingen av Amerika - som er fremstilt, hvis han er heldig, som en motbydelig og sneversynt person, som er foraktet av de andre rollefigurene, eller, i verste fall, som en livsfarlig psykopat som har en fascinasjon for våpen og som er en trussel overfor alle som følger loven. Den våpengale, Hvite rasisten har faktisk blitt en stereotyp rollefigur i amerikanske TV serier.

Den gjennomsnittlige amerikaner, som har en usunn andel TV-titting hver dag, skiller lite mellom disse fiksjonsseriene og virkeligheten, hvis i hele tatt. Han reagerer på samme måte overfor hendelser på TV, uttalelser og skuespilleres oppførsel, mye på samme måte han ville overfor venner i virkeligheten. Alt for mange Amerikanere har byttet ut den virkelige verden med den falske TV skapte, og det er til denne falske realiteten hans behov for å forandre seg responderer. Derfor, når en som skriver for TV uttrykker godkjennelse for ideer eller handlinger gjennom rollefigurene han skriver for, utøver han en kraftig press på millioner av seere om å tilpasse seg hans eget syn.

Og som det er med TV underholdning er det og med nyhetene, enten gjennom TV eller trykk. Det forræderiske med denne formen for tankekontroll er at til og med når vi vet at nyhetene er forutinntatte for en part, klarer likevel mediamogulene å manipulere de fleste av oss. Dette greier de ved å ikke bare vinkle det de presenterer, men også ved å fastlå de underliggende grensene og grunnregler for meningenes tillatte spektrum.

Som et eksempel, vurder mediedekningen av Midt-Østen nyheter. Noen redaktører eller kommentatorer er slaviske pro-Israelske i alt de skriver, mens andre virker tilnærmet nøytrale. Ingen derimot, tør å hevde at den amerikanske regjering støtter den galne siden i den Arabisk-Jødiske konflikten, eller at 11/9 var et resultat av dette. Heller tør ingen å foreslå at det tjente Jødiske interesser, istedet for amerikanske, å sende amerikanske soldater for å lemleste Irak, Israels fremste rival i Midt-Østen. Dermed, er et spektrum av tillatte ytringer, fra pro-Israelsk til nærmst nøytralt, etablert.

Et annet eksempel er medievinklingen av rase-spørsmål i USA. Noen kommentatorer virker nærmest uengasjert nøytale i deres dekning av rasekonflikter, mens andre er følelsmessige engasjert, og da engasjert på den ikke-Hvite sin side. Alle talspersonene i media uten unntak derimot, inntar posisjonen at multikulturalisme og raseblanding er her for å bli og at dette er positivt.

På grunn av gradsforskjeller derimot, vet ikke majoriteten av amerikanere at de blir manipulert. Til og med den innbyggeren som klager på "tilrettelagte nyheter" faller i den fellen å tenke at fordi han er presentert for et åpenbart spektrum av meninger kan han unngå tankekontrollørenes påvirkning ved å tro på redaktøren eller kommentatoren etter eget valg. Det er en tap - tap situasjon. Hvert punkt i det godkjente spektrumet av offentlige meninger er akseptabel for mediemogulene. Og ingen ikke-godkjent fakta eller synspunkt får noen eksponering i det hele tatt, hvis de kan forhindre dette.

Kontrollen på den opinionsskapende media er nærmest monolitisk. Alt av styrt media - TV, radio, aviser, magasiner, bøker, filmer - taler med en stemme, med gjensidig støtte. Til tross for en tilsynelatende variasjon, er det virkelig ingen rom for meningspluralisme, ingen alternative kilder av fakta eller ideer tilgjengelig for majoriteten av befolkningen som kunne føre til at de former sine egne meninger , motsatt av de til mediemogulene. De er presentert for kun ett syn på verden - en verden hvor enhver stemme proklamerer den egalitære tanke om at alle raser er like, den ufeilbarlige naturen av Jødenes Holocaust-historie, det uhyrlige ved å forsøke å stanse flodstrømmen av av ikke-Hvite fremmede som oversvømmer grensene, farene ved å la befolkningen eie og bære våpen, den moralske likheten mellom alle seksuelle uttrykk, og et ønske om et pluralistisk, kosmopolitisk samfunn, istedet for et Hvitt, homogent ett. Det er et syn på verden som er anpasset mediemogulenes egne interesser og mål - og presset for å tilpasse seg dette synet er overveldende. Folk tilpasser sine meninger til dem, stemmer i samsvar til disse, og innretter sine liv til de.

Og hvem er disse mektige mediemogulene? Som vi skal se er de i stor grad Jøder. Det er ikke et spørsmål om at media er styrt av noen pengegriske kapitalister, som rent tilfeldig er Jøder. Hvis det var tilfelle ville etnisiteten til mediemogulene reflektere, ihvertfall tilnærmet, forholdstallet mellom rike ikke-Jøder (Gentiles) og rike Jøder. Bortsett fra et par unntak er Jødenes dominans i media så overveldende at vi må gå utifra at dette ikke er tilfeldig.

Elektronisk nyhets- og underholdningsmedia.

Den fortløpende avreguleringen av telekommunikasjon-industrien har ført til, ikke økt konkurranse, men snarere flere sammenslåinger og oppkjøp som har skapt en håndfull media konglomerater i multi-millliard-dollar klassen. Den største av disse konglomeratene vokser fort stadig større ved oppkjøp av konkurrenter, med en nesten tredobling i størrelse bare i 1990-årene. Hver gang du ser på TV, enten gjennom parabol eller lokal-TV eller kabel; hver gang du ser en film enten på kino eller hjemme; hver gang du hører på radio eller på innspilt musikk, hver gang du leser en avis, bok eller ukeblad - er det stor sannsynlighet for at informasjonen eller underholdningen du mottar er produsert og/eller distribuert av en av disse store media selskapene:

AOL-Time Warner. Det største mediekonglomeratet idag er AOL-Time Warner, ble skapt når America Online kjøpte Time Warner for 160 milliarder dollar i 2000. Sammenslåingen førte sammen Steve Case, som er Hvit, som formann for AOL-Time Warner, og Gerald Levine, en Jøde, som direktør (CEO).

Den tredje mest mektige mannen i AOL-Time Warner, i det minste på papiret, er Vise Formann Ted Turner. Turner hadde byttet sitt Turner Broadcasting System, som også inkluderte CNN, til Time Warner i 1996 mot en stor andel aksjer i Time Warner. Innen April 2001 hadde Levin effektivt stengt Ted Turner ute, sparket han fra alle innflyteksrike posisjoner. Turner fortsatte imidlertid som en betydningsfull aksjeeier og som et styremedlem.

Levin tok seg imidlertid vann over hodet og i Mai 2002 ble han sparket av styret i AOL-Time Warner. Ted Turner som hadde tapt 7 milliarder av sine 9 milliarder dollar på grunn av Levin sitt vanstyre, ble endelig kvitt Levin. Turner forblir, imidlertid, en tilskuer med ingen kontroll over de indre anliggender i AOL-Time Warner. Under press trakk ikke-Jøden Steve Case seg i Januar 2003, effektivt fra Mai 2003. AOL-Time Warner skiftet ut både Levin og Case med en Svart mann, Richard Parsons. Under Parsons forblir likevel den Jødiske dominans og makt total.

AOL er den største Internet leverandøren i USA, med 34 millinoer abonnenter. Den blir nå brukt som en online plattform for det Jødiske innholdet fra Time Warner. Ned Desmond ble utnevnt til administrerende direktør for Time Inc. Interactive. Jobben hans er å overføre Time Warner sitt innhold til målrettede segment av USA sin Online publikum, spesielt kvinner, tenåringer og barn.

Time Warner var nummer to i størrelse i den internasjonale mediejungelen , når den slo seg sammen med AOL. Time Warner sitt datterselskap HBO (18 millioner abonnenter i USA) er landets største betalings-TV over kabelnettverket. HBO sin "konkurrent" Cinemax er en annen av Time Warner sitt mange kabel satsinger.

Inntil PolyGram ble oppkjøpt i Mai 1998 av Edgar Bronfman, Jr., var Warner Music USA`s største plateselskap, med 50 ulike utgivelsesselskaper, hvorav Warner Brothers Records er det største. Warner Music var en tidlig leverandør av "gangster rap." Gjennom sitt engasjement med Interscope Records (før Interscope ble kjøpt opp av MCA), hjalp det til med å gjøre populær en sjanger som med eksplisitte tekster oppfordrer til kriminelle handlinger mot Hvite.

I tillegg til kabel og musikk er Time Warner sterkt inne i filmproduksjon (Warner Brothers Studio, Castle Rock Entertainment, og New Line Cinema).

Time Warner sin forlagsvirksomhet er styrt av sjefsredaktøren, Norman Pearlstein, en Jøde. Han kontrollerer 50 ukebalder, blant annet Time, Life, Sports Illustrated og People. Bok utgivelses foretaket inkluderer Time-Life Books, Book-of-the Month-Club, Little Brown, og mange andre.

Disney. Nest størst blant medie konglomeratene, med en inntekt på 25 milliarder dollar i 2002, er Walt Disney Company. Formannen og CEO er Michael Eisner, en Jøde. Disney imperiet, styrt av en mann beskrevet som en "kontroll freak", består blant annet av flere TV produsent selskaper (Walt Disney Television; Touchstone Television, Buena Vista Television) og kabel nettverk med mer enn 100 millioner abonnenter totalt.

Når det gjelder film, består Walt Disney Motion Pictures Group av Walt Disney Pictures, Touchstone Pictures, Hollywood Pictures og Caravan Pictures. Disney eier og Miramax Films, drevet av de Jødiske Weinstein brødrene, Bob og Harvey, som har produsert unødvendig stygge filmer som The Crying Game, Priest og Kids.

Når Disney Company var ledet av den ikke-jødiske Disney familien før overtakelsen av Eisner i 1984, var det ensbetydende med sunne familieverdier. Mens det fremdeles har rettighetene til Snøhvit, har selskapet under Eisner ekspandert innen produksjonen av såkalt "voksent" materiale.

I August 1995 overtok Eisner Capital Cities/ABC, Inc., som igjen eier ti TV-stasjoner I store markeder som New York, Chicago, Philadelphia, Los Angeles, San Francisco og Houston. I tillegg har det knyttet til seg ytterligere 225 TV stasjoner og over 3400 radio stasjoner.

ESPN, som er et kabel-datterselskap av ABC, er ledet av Jøden George W. Bodenheimer som er President og CEO. Selskapet har og en innflytelsesrik andel av aksjer i kabel selskapene Lifetime Television og A&E; Televison, med 67 millioner abonnenter hver. ABC Radio Network eier 26 AM og FM stasjoner, igjen i store byer som New York, Washington og Los Angeles, og har over 4500 underselskaper.

På tross av å være et telekommunikasjonsselskap, tjener Capital Cities/ABC over 1 milliard dollar i forlagsvirksomhet. I tillegg til disse forlagsselskapene eier Disney Walt Disney Company Book Publishing, Hyperion Books, og Miramax Books. Det eier og seks dagsaviser og utgir over 20 ukebalder.

Når det gjelder Internet, driver Disney Buena Vista Internet Group, ABC Internet Group, ABC.com, ABCNEWS.com, Oscar.com, Mr. Showbiz, Disney Online, Disney`s Daily Blast, Disney.com, Family.com, ESPN Internet Group, ESPN.sportzone.com, Soccernet.com, NFL.com, NBA.com, Infoseek (delvis eierskap), og Disney Interactive.

Viacom. Nummer tre på listen med en inntekt på 23.2 milliarder dollar i 2001, er Viacom, Inc., ledet av Sumner Redstone (født Murray Rothstein). Melvin A Karmazin er nummer to i selskapet og har tittelen President. Begge disse er Jøder og har store aksjeandeler i Viacom.

Viacom produserer og distribuerer TV programmer for de tre største nettverkene og eier 34 TV stasjoner og 180 radiostasjoner med sitt Infinity radio gruppe. Det produserer filmer gjennom Paramount Pictures, ledet av Jødinnen Sherry Lansing (født Sherry Lee Heimann).Redstone tok over CBS etter valget blant aksjeeiere i CBS og Viacom, Desember 1999. CBS Television Network sin president og CEO er Les Moonves, en Jøde.

Viacom eier og Country Music Television og Nashville Network sine kabel kanaler og den største utendørs reklameformidleren i USA.

Viacom sin forlagsavdeling inkluderer Simon & Schuster, Scribner, The Free Press, Fireside, og Archway Paperbacks. Det distributerer videoer gjennom deres mer enn 4000 Blockbuster butikker. Det er og involvert i satelitt overføringer, fornøyelsesparker og spillutvikling.

Viacom sin sjef kan imidlertid kreve berømmelse for verdens største formidler av kabel programmer gjennom Showtime, MTV, Nickelodeon, Black Entertainment Television, og andre nettverk. Siden 1989 har MTV og Nickelodeon tatt over mer og mer av det unge TV-publikummet.

MTV dominerer TV markedet for seere mellom 12 og 24 år, og er ledet av en Jøde ved navn Mark Rosenthal. Redston eier 76 prosent av aksjene i Viacom. Han tilbyr Jackass som rollemodeller og pumper MTV sin raseblandede rock og rap videoer inn i 210 millioner hjem i 71 land, og er den mest dominante kulturelle påvirkningsfaktoren for Hvite tenåringer rundt om i verden. MTV lager og raseblandingsfilmer som Save the Last Dance for Me.

Nickelodeon, med 65 millioner abonnenter, har den klart største andelen av publikummet mellom 4 til 11 år i USA og ekspanderer nå kraftig i Europa. De fleste programmene her viser ennå ikke den mest åpenbare degenerasjonen som er MTV sitt varemerke, men Redstone forsøker gradvis å presentere den samme giften til sien yngste seere. Nickelodeon fortsetter sin 11 år på rad suksess som den ledende kabel kanalen for barn og yngre tenåringer.

Vivendi Universal. En annen mediemogul er Edgar Bronfman, Jr. Han ledet Seagram Company, Ltd., spritgiganten, til den nylig slo seg sammen med Vivendi. Hans far, Edgar Bronfman, Sr., er president for World Jewish Congress. Seagram eide Universal Studios og Interscope Records, den fremste eksponenten av "gangster rap." Disse selskapene tilhører nå Vivendi Universal.

Bronfman ble den største aktøren innen plate industrien i Mai 1998 når han også fikk kontroll over PolyGram, den Europeiske plate giganten, ved å betale 10.6 milliarder dollar til den Hollandske elektronikk produsenten Philips. Med inntektene fra PolyGram på toppen av det fra MCA og Universal, har Bronfman blitt lederen for det fjerde største medie imperiet, med en årlig inntekt på rundt 12 milliarder dollar. Et spesielt uheldig aspekt ved oppkjøpet av PolyGram var at det gav Bronfman kontroll over verdens største produsent av klassisk musikk: PolyGram eier Deutsche Grammophon, Decca London og Philips sine plateselskaper.

I Juni 2000 byttet Bronfman-familien Seagram til Vivendi for aksjeposter i Vivendi, og Edgar Jr., ble Vise Formann i Vivendi. Vivendi er et Fransk løsningsutviklende selskap, og var da ledet av ikke-Jøden Jean-Marie Messier.

Vivendi tok og over USA Networks i 2002, av den biseksuelle Jøden Barry Diller. Vivendi slo så sammen USA Network, Universal Studios, Universal Television, og fornøyelsesparkene til Vivendi Universal Entertainment (VUE). Diller er formann og CEO i VUE, som i seg selv har en årlig inntekt på over 6 milliarder dollar. Ron Meyer, en Jøde, er president og "chief operating officer" i Universal Studios.

Styret er ledet av Vivendi sin vise-formann Edgar Bronfman, Jr., tvang Messier til å trekke seg i Juli 2002.

Jean-Renè Fourtou ble Formann og CEO for Vivendi. Deretter, for å nedbetale gjeld, begynte Vivendi Universal å selge aktiva, først med Seagrams alkohol-del, og også senere noe av dets media eierskap, blant annet Houghton-Mifflin forlaget.

Vivendi Universal er under etterforskning både i USA og Frankrike.

Med to av de topp fire medie konglomeratene i hendene på Jøder (Disney og Viacom), Diller som leder den Amerikanske delen av Vivendi og med Jøder i mange av de administrerende posisjonene av AOL-Time Warner, er det lite sannsynlig at en slik tilegnelse av kontroll ble til uten en bevisst, samrådende strategi fra Jødene sin side.

Hva med de andre store media selskapene? Rupert Murdoch`s News Corporation eier Fox Television Network, 20th Century Fox Films, Fox 2000, og forlaget Harper Collins. News Corp. er det femte største megamedia selskapet I landet, med 16 milliarder dollar I inntekt I 2001. Det er det eneste medieselskapet som kommer i nærheten av de topp fire. Murdoch er en ikke-Jøde, men nummer to i rekken er Peter Chernin, som er president og "chief operating officer" og Jøde.

Under Chernin er de fire virkelig store operative avdelinger ledet av Jøder: Sandy Gurshow leder Fox Television Entertainment Group; Mitchell Stern leder Fox television Stations; Jane Friedman er formann i Harper Collins; og Thomas Rothman er formann i 20th Century Fox Films og Fox 2000.

News Corporation eier og New York Post og TV Guide, og begge er utgitt under Chernin`s kontroll.

Murdoch fortalte Newsweek magasinet (12 Juli, 1999) at han heller ville forfremme Chernin til CEO i News Corporation enn tillate at selskapet falt i en hans egne ikke-Jødiske barn sine hender, ingen av de eldre enn i slutten av tjueårene. Det er vanskelig å forestille seg en Jøde som gir bort et stort medieselskap til en ikke-Jøde når han selv har barn som står klare til å ta over. For hans egen del var Chernin meget oppriktig: "Jeg har kontrollen over filmer som blir sett over hele verden... Hva kunne være mer morsommere?"

Flesteparten av av TV og filmproduksjonsselskapene som ikke er eid av de store selskapene, er og ledet av Jøder.

For eksempel, Spyglass, en "uavhengig" filmprodusent som har produsert filmer som Den sjette sansen, The Insider og Shanghai Noon, er under kontroll av dets Jødiske grunnleggere, Gary Barber og Roger Birnbaum. Det gjør filmer kun for DreamWorks SKG.

Det mest kjente av de mindre medieselskapene, DreamWorks SKG, er fullstendig Kosher. DreamWorks ble grunnlagt i 1994 med stor mediedekning av industrimogulen David Geffen, tidligere Disney Pictures formannen Jeffrey Katzenberg, og filmregissør Steven Spielberg, alle tre er Jøder. Selskapet produserer filmer, tegnefilmer, TV serier, og musikkinnspillinger. Tatt i betraktning pengene og kontaktene som Geffen, Katzenberg, og Spielberg har, kan DreamWorks snart være på samme nivå som de Fire Store.

Et av de store studioene, Columbia Pictures, er eid av det Japanske firmaet Sony. Columbia Pictures, hvor formannen er den Jødiske Amy Pascal, har hatt suksesser som Spiderman. Sony`s musikkavdeling, den tredje største i landet, er ledet av Andrew Lack, tidligere president og CEO i NBC, og en Jøde.

Jødene har kontrollert det meste av produksjonen og distribusjonen av filmer siden kort etter etableringen av filmindustrien tok til på begynnelsen av det tjuende århundre. Når Walt Disney døde i 1996 falt og den siste barrieren mot total Jødisk kontroll av Hollywood bort, og Jødene fikk dermed muligheten til å tilegne seg eierskapet av selskapet som Walt hadde bygget opp. Siden da har de gjort som de ville i filmindustrien.

Filmer produsert av syv av de selskapene som var nevnt over - Disney, Warner Brothers, Paramount (Viacom), Universal (Vivendi), 2o`th Century Fox (News Group), Dream Works, og Columbia (Sony) - sto for 94% av inntjeningen i 2002.

De tre store i TV nettverk var ABC, CBS, og NBC. Med konsolideringen av mediaimperiene, er ikke disse tre lengre uavhengige enkeltaktører. Mens de var uavhengige var de likevel under Jødisk kontroll siden begynnelsen: ABC av Leonard Goldenson; NBC av først David Sarnoff og deretter hans sønn Robert; og CBS først av William Paley og deretter Laurence Tisch. Over flere tiår har disse TV nettverkene bemannet sine posisjoner med Jøder fra topp til bunn, og den essensielle jødiskheten forsvant ikke når nettverkene ble absorbert av andre Jødisk dominerte medie selskap. Den Jødiske dominansen innen TV nyheter forblir spesielt sterk.

NBC er et godt eksempel på nettopp dette. Andrew Lack var president og CEO; i Januar 2003 sa han opp for å lede Sony`s musikk avdeling; ingen etterfølger har blitt utnevnt. Neal Shapiro er president i NBC News. Jeff Zucker er president for NBC sin underholdningsavdeling. David M. Zaslav er president for NBC Cable. Alle disse mennene er Jøder.

En tilsvarende dominans av Jøder finner vi i nyhetsavdelingen i andre selskaper. Mel Karmazin er Viacom sin direktør og kontrollerer CBS. Når han var president i CBS spurte en reporter ham om hvorfor han ønsket en slik sammenslåing. Han svarte, "Denne avtalen er noe jeg har ønsket siden, kanskje, fra da jeg ble bar-mitzvahed." Under Karmazin er CBS Television Network President og CEO, Les Moonves, en Jøde. Moonves viste sin makt i 2002 ved å skifte ut hele staben i det nye CBS Early Show. Al Ortiz (også en Jøde) er senior vise president i CBS News, hvor han leder "Ekstra Sendinger."

I ABC, har Paul Friedman blitt forfremmet til administrerende vise president og fungerende redaktør for nyhetssendinger. Paul Slavin tar over Friedman`s gamle jobb som amdinistrerende produsent av ABC World News Tonight with Peter Jennings. Victor Neufeld er administrerende produsent av 20/20 og Primetime. Bernhard Gershon er nå senior vise president og general manager i ABCNEWS.com, nummer en av nyhetssider på nettet.

Trykte medier

Etter TV nyheter er dagsavisene de mest innflytelsesrike informasjonsmediumet i USA. Det blir solgt (og antakelig lest) seksti millioner av dem hver dag. Disse millionene er fordelt på 1483 forskjellige utgivelser. Man skulle kanskje tro at de mange ulike utgivelsene sikret et vern mot minoritetskontroll og manipulering. Slik er det ikke. Det er mindre uavhengighet, mindre konkurranse, og mye mindre majoritetsrepresentasjon enn den tilfeldige leser vile tro.

I 1945 var fire av fem Amerikanske aviser uavhengig eid og utgitt av lokale individer med tette bånd til sine lokalområder. De dagene er forsvunnet. Flesteparten av de uavhengige avisene ble kjøpt opp eller drevet ut av markedet på midten av 1970-tallet. Idag er de fleste "lokale" avisene eid av en liten klikk av store selskaper, hvor direktørene bor og arbeider mange tusen kilometer unna. Idag er mindre enn 20% av de 1483 avisene, uavhengig eid; resten er i de store selskapenes lenker. Bare 104 av disse 1483 har et opplag på mer enn 10000;. bare en håndfull er store nok til å opprettholde en uavhengig stab utenfor sine lokalområder; resten er avhengige av disse få for sine nasjonale og internasjonale nyheter.

The Associated Press selger nyheter til aviser og andre medier. Dets formann er Donald Newhouse, en Jøde, som også er sjef for Advanced Publications. Daglig leder i AP er Jøden Michael Silverman, som setter sammen nyheter og leder de redaksjonelle avdelingene. Silverman har ledet AP sin nasjonale nyhetsavdeling som redaktør assistent, siden 1992. Han ble forfremmet til sin nåværende jobb i 2000. Jødinnen Ann Levin er nå AP sin nasjonale nyhetssjef. Silverman og Levin er under Jonathan Wolman, også en Jøde, som ble forfremmet til Senior Vise President av The Associated Press i November 2002.

I bare noen få byer i USA er det mer enn en daglig avis. Mye av konkurransen har forsvunnet gjennom monopolistisk strategi av den Jødiske Newhouse familien holdingselskap, Advance Publications. Advance Publications kjøper en av to konkurrerende aviser, og starter deretter en reklamekrig ved å kutte reklamepriser noe som driver begge avisen konkurs. Advance Publications rykker da inn og kjøper opp den konkurrerende avisen. Ofte fortsetter begge avisene: en som morgenavis, og den andre som aftenavis. Til slutt derimot, gir den ene avisen opp og gir Newhouse brødrene den eneste avisen i den byen. For eksempel stengte Newhousene i 2001 Syracuse Herald-Journal , noe som førte til at deres andre Syracuse avis, Post-Journal, fikk monopol.

Newhouse imperiet står som et eksempel på noe mer enn bare en mangel på manglende konkurranse blant Amerika`s dagsaviser: den illustrerer den umettelige appetitten Jøder har fremvist for all opinion kontroll som de kunne få hendene på Newhouse eier 30 dagsaviser, her inkludert flere store og viktige, som Cleveland Plain Dealer, Newark`s Star-Ledger, og New Orleans Times-Picayune; Newhosue Broadcasting, som består av 12 TV stasjoner og 87 kabel-TV systemer, inkludert noen av landets største kabel nettverkene; Sunday tillegget Parade, med et opplag på mer enn 22 millioner kopier hver uke; to dusiner store magasiner, her inkludert The New Yorker, Vogue, Mademoiselle, Glamour, Vanity fair, Bride`s, Gentlemen`s Quarterly, Self, House & Garden, og alle de andre magasinene som er eid av Conde Nast gruppen.

Dette Jødiske medie imperiet ble grunnlagt av den eldre Samuel Newhouse, en Russisk immigrant. Når han døde i 1979 i en alder av 84 år, overførte han medieeierskap verdt 1.3 milliarder dollar til sine to sønner Samuel og Donald. Med flere oppkjøp er Advance Publications nå verdt mer enn 8 millioner dollar.

Tilegnelsen av så mange aviser av Newhosue familien ble lettere grunnet avisene sine inntekts struktur. Aviser er til en stor grad holdt oppe av reklameinntekter, ikke abonnenter. Så snart de store annonsørene i en by favoriserer en avis over en annen, vil den tilgodesette avisen ha suksess mens dens konkurrenter dør. Siden begynnelsen av forrige århundre, når Jødisk merkantile makt i USA ble en mektig økonomisk styrke, har det vært en jevn økning av aviser som kommer i Jødiske hender, parallelt med en innsnevring av ikke-jødisk eierskap - først og fremst som et resultat av selektiv reklamepolitikk av Jødiske forretningsmenn.

Videre så er de avisene som fremdeles er under ikke-Jødiske eierskap og kontroll så til de grader avhengig av Jødiske reklame penger, at deres redaksjoner og nyhets reportasjene er begrenset av Jødisk interesser. Det er slik i avisverden, som ellers, at den som betaler fløytespilleren får velge melodi.

Tre Jødiske aviser

Undertrykkelsen av konkurranse og etableringen av lokalt monopol på spredning av nyheter og meninger har karakterisert styrkelsen av Jødisk kontroll over Amerikas aviser. Mulighetene dette gir får Jødene til å bruke pressen som et uhindret instrument for Jødisk politikk, kan ikke bedre illustreres enn ved eksemplet de tre mest prestisjefylte og påvirkningssterke aviser i USA: New York Times, Wall Street Journal og Washington Post. Disse tre, som dominerer USA`s økonomiske og politiske hovedsteder, er aviser som setter trender og føringer for alle de andre. De bestemmer hva som er nyheter og ikke på både nasjonalt og internasjonalt nivå. De skaper nyhetene; de andre bare kopierer. Og alle tre er i Jødiske hender.

New York Times, med et opplag på 1,194,000 i 2002, er den uoffisielle nasjonale guiden når det gjelder sosiale spørsmål, mote, underholdning, politikk og kultur. Den forteller USA`s "smarte" hvilke bøker de skal kjøpe, og hvilke filmer de skal se; hvilke meninger som er trendy for øyeblikket; hvilke politikere, veiledere, åndelige guruer, kunsnere og forretningsmenn som er fremmadstormende og "in". Og for noen få tiår på attenhundretallet var det en genuin Amerikansk avis.

New York Times ble grunnlagt i 1851 av to ikke-Jøder; Henry J. Raymond og George Jones. Etter deres død ble den oppkjøpt av en styrtrik Jødisk forlagsmann, Adolph Ochs. Tipp-tipp-barnebarn av denne er Arthur Sulzberger, Jr., som er den nåværende utgiveren og formann av New York Times Co. Russel T. Lewis, også en Jøde, er president og "chief executive officer" av The New York Times Company. Martin Nisenholtz, en Jøde, leder deres enorme Internett operasjoner.

Sulzberger familien eier også gjennom New York Times Co. 33 andre aviser, inkludert Boston Globe, kjøpt i Juni 1993 for 1.1 milliarder dollar; ti radio og Tv selskaper; og et kabel TV system. Det gir ut International Herald Tribune, den mest utbredte Engelsk-språklige avisen i verden. The New York Times News Service formidler nyhetshistorier, filmer, og fotografier fra New York Times med kabel til 506 andre aviser, nyhetsbyråer og magasiner.

Like viktig nasjonalt sett er Washington Post, som i likhet med New York Times hadde en ikke-Jødisk opprinnelse. Den ble etablert i 1877 av Stilson Hutchins, oppkjøpt av John R. McLean i 1905 og senere arvet av Edward B. McLean. I Juni 1933 derimot, midt under den økonomiske stagnasjonen, ble avisen tvunget ut i konkurs. Den ble kjøpt opp under en auksjon av Eugene Meyer, en Jødisk finansmann og tidligere kollega av den famøse Bernard Baruch, indystritsar i Amerika under den Første Verdenskrig. Washington Post ble ledet av Katherine Meyer Graham, Eugene Meyer sin datter, frem til hennes dødi 2001. Hun var hovedaksjonær og styreformann i Washington Post Company; og hun utnevnte sin sønn, Donald Graham, utgiver av avisen i 1979. Donald ble CEO i Washington Post Company i 1991 og dets styreformann i 1993, og kjeden av Jødisk kontroll av Washington Post forblir ubrutt. Avisen har et daglig opplag på 812,000 og dets Søndags utgave selger 1,1 millioner.

The Washington Post Company har flere aviseierskaper (Gazette Newspaper, inkludert 11 militære tidsskrifter); I TV (WDIV I Detroit, KPRC I Houston, WPLG I Miami, WKMG I Orlando, KSAT I San Antonio, WJXT I Jacksonville); og I magasiner, mest fremtredende landets andre største nyhetsmagasin, Newsweek. The Washington Post Company`s forskjellige TV forgreininger strekker seg ut til 7 millioner hjem, og dets kabel tilbud, Cable One, har 635000 abonnenter.

Wall Street Journal selger i et opplag på 1,820,000 hver ukedag og er eid av Dow Jones & Company, Inc., et New York selskap som også utgir 24 andre aviser og den ukentlige finans-avisen Barron`s. Formannen og CEO i Dow Jones er Peter R. Kann, en Jøde. Kann innehar også posisjonen som formann og utgiver av Wall Street Journal.

Flesteparten av New York sine andre aviser er ikke i bedre hender enn New York Times og Wall Street Journal. I januar 1993 New York Daily News (opplag på 733,000) kjøpt opp fra den Jødiske medie mogulen Robert Maxwell (født Ludvik Hoch), av den Jødiske eiendomsspekulanten Mortimer B. Zuckerman. En annen Jøde, Les Goodstein, er president og "chief operating officer" i New York Daily News. Og som nevnt over, New York Post (opplag på 522,000) er eid av News Corporation under Jøden Peter Chernin.

Nyhetsblader

En tilsvarende historie finner vi blant de andre mediene som for TV, radio, filmer, musikk, og aviser. Se for eksempel på nyhetsmagasinene. Det er bare tre hovedaktører i USA: Time, Newsweek, og U.S. News & World Report.

Time, med et ukentlig opplag på 4,1 millioner, er utgitt av et datterselskap av Time Warner Communications, nyhetsmedie konglomeratet som ble etablert og formet ved fusjonen med Time, Inc., i 1989 med Warner Communications. Time Warner Communications redaktør er Norman Pearlstein, en Jøde.

Newsweek, som nevnt over, er publisert av Washington Post Company, under Jøden Donald Graham. Dets ukentlige opplag er på 3.2 millioner.

U.S. News & World Report, med et ukentlig opplag på 2 millioner, er eid og utgitt av den førnevnte Mortimer B. Zuckerman, som også har tatt posisjonen som redaktør for magasinet selv. Zuckerman eier og New York sin tabloid avis, Daily News, som er den sjette største avisen i landet.

Vårt ansvar

Dette er faktaene om mediekontrollen i Amerika. Enhver som er villig til å bruke noen få timer i et stort bibliotek med å fordype seg i nåtidige utgaver av årbøker over radio og TV bransjen og henvisninger over aviser og magasiner; i firma registre og deres ledere, slik som de som er publisert av Standard and Poors og av Dun and Bradstreet; og i standard bibliografiske verker, kan verifisere deres nøyaktighet. De er ugjendrivelige, og når de blir konfrontert med disse fakta vil Jødiske talsmenn bruke unnvikende taktikker. "Ted Turner er ikke Jøde!" vil de rope i triumf, som om det avklarte spørsmålet. Hvis de blir presset videre vil de anklage faktafinneren for "anti-Semitisme" for i hele tatt å reise spørsmålet. Det er frykten for disse anklagene som gjør at mange som kjenner faktaene velger å tie med dette.

Men vi kan ikke tie med disse essensielle temaene. Den Jødiske mediekontrollen i Amerika er den individuelt sett mest viktige saken i våre liv, ikke bare i Amerka, men globalt. Det er ingenting - pest, hungersnød, økonomisk kollaps, til og med atomkrig - som er mer farlig for fremtiden for vårt folk enn dette.

Den Jødiske mediekontrollen bestemmer i stor grad USA sin utenrikspolitikk og tillater Jødiske interesser forrang foran Amerikanske i spørsmål om krig og fred. Uten Jødisk mediekontroll, ville det for eksempel ikke vært noen Persiske Golf krig. Det ville ikke vært noen NATO massakre av Serbiske sivile. Det ville ikke vært noen Irak-invasjon.

Ved å tillate Jødene å kontrollere våre nyheter og underholdningsindustri gjør vi mer enn å kun gi de en kraftig påvirkningskanal på vårt politiske system og tilnærmet kontroll av vår regjering; vi gir de og kontrollen over våre barns tanker og sjel, viss oppførsel og ideer er mer formet av Jødisk TV og Jødisk film enn av foreldre, skole eller noen annen påvirkningskanal.

Den Jødisk-kontrollerte underholdningsindustrien har ledet an i å overbevise en hel generasjon at homoseksualitet er normalt og en akseptabel livsstil; at det er ingenting galt med at Hvite kvinner går ut med eller gifter seg med svarte menn, eller med Hvite menn som gifter seg med Asiatiske kvinner; at alle raser er født like når det gjelder evner og karakter - bortsett fra at den Hvite rasen sin karakter er mistenkelig med en historie av undertrykking av andre raser; og at etthvert forsøk av Hvite på rasemessig bevarelse er forferdelig.

Vi må stoppe en videre spredning av denne giften blant vårt folk, og vi må bryte makten til de som sprer den. Det ville vært uutholdelig med en slik makt i enhver fremmed minoritets hender, med verdier og interesser forskjellig fra våre egne. Men å tillate Jødene, med deres 3000 årige historie av nasjonsødelegging, fra gamle Egypt til Russland, å holde slik makt over oss, er ensbetydende med rase-selvmord. Det faktum at så mange Hvite Amerikanere idag er fylt av en følelse av raseskyld og selvhat, at de aktivt søker døden for deres egen rase, er en bevisst konsekvens av Jødisk medie kontroll.

Når vi har absorbert og forstått faktaene om Jødisk mediekontroll, er det vår plikt å bryte denne kontrollen med alle nødvendige midler. Ingenting skal utelukkes i kampen mot denne onde makten som har festet grepet på vårt folk, og sprøyter sin dødlige dose gift inn i våre folks tanker og sjel. Hvis vår rase feiler i dette forsøket, vil den ta livet av oss alle.