Denne artikkelen er hentet fra Fjrodman's berømte blogg og gjengitt uten noen form for endring fra vår side. Mine to kommentarer til dere som leser artikkelen er at Fjordman gjengir en falsk og løgnaktig propagandaversjon av forholdene som førte til den 2. verdenskrig og at han ikke har tatt med kristendommen og jødedommens rolle i å åpne grensene til de vestlige land. Kristendommen fungerer som en trojansk hest for jødedom og zionisme som har tatt over kontrollen og bevisst lagt grensene våre åpne for masseinvasjon av rasefremmede. I blant dem også muslimer. Årsaken til våre problemer er derfor kristenzionister og jødedom/talmudisme/zionisme og deres allierte og nyttige idioter som frimurere. Islams utbredelse er kun et symptom og en passiv følge av jødedyrkernes forræderi.

Over til Fjordman:

Fjordman fikk kjeft av Anders Giæver i VG for å være ”retorisk rabiat”. Det er selvsagt mulig at jeg er det, men det kan også hende at jeg ser noe VGs kommentator ikke ser, eller vil se. Ja, jeg tror dette er de tidlige fasene av en verdenskrig, og jeg tror det er såpass mange som begynner å ane det nå at det ikke lenger bare kan avfeies som paranoia. I beste fall er vi ubehagelig nær en verdenskrig. I den grad jeg har tatt feil av noe hittil, er det faktisk at jeg har undervurdert problemet. Det som skjedde, og fortsatt pågår i Frankrike, var 100 % forutsigbart. Det var like forutsigbart at Jihad-opptøyene raskt spredte seg til land som Belgia, Nederland og til og med Danmark, om enn i mindre omfang. Det overrasket meg imidlertid litt at det skjedde så tidlig. Om fem år kanskje, om ti år sannsynligvis, om femten år definitivt, men ikke allerede nå. Selv Bat Ye’or, som har oppfunnet begrepet ”Eurabia” om det islamiserte Europa, var noe forbauset over dette, så jeg er i godt selskap.

Det Frankrike som vi kjenner er ferdig og vil bryte sammen. Selv om de skulle hermetisk lukke grensene, hvilket de ikke kommer til å gjøre, er det nå så mange muslimer innenfor landets grenser, og med et så høyt antall barn, at borgerkrig sannsynligvis er uunngåelig. Med mindre franskmennene kort og godt gir opp og aksepterer islam, noe som ikke er utenkelig. Flere andre vesteuropeiske land er like bak i køen, særlig Nederland, Belgia og Sverige, men også deler av England, Danmark og Tyskland. De ligger klare som dominobrikker, som vil falle over i tur og orden når de virkelige problemene starter. Norge ligger ikke like ille til, men vi er raskt på vei mot det samme problemet, når innvandrere snart vil dominere hele Osloregionen og flere andre av våre større byer. Det er liten grunn til å forvente noe annet resultat her.

Det enkle faktum er at den franske staten for lengst har mistet kontrollen over deler av sitt eget land. Dette begynte slett ikke i 2005, det ble bare svært tydelig nå. Det finnes store, og stadig flere, soner der muslimske grupper kontrollerer gatene og der sharia er lov. En kvinne ble i fjor steinet til døde, ikke i Afghanistan, men i Frankrike. Er Frankrike på vei til å bli en ”failed state”, ikke i Sentral-Asia eller Afrika, men midt i hjerte av Europa? Det er et land som har anslagsvis 500 atomstridshoder, noe som gjør dem til den tredje største atommakten i verden, etter USA og Russland. Vil Frankrike bli det tredje muslimske landet med atomvåpen, slik Mark Steyn spør, etter Pakistan og Iran?

Det vi ser nå er at muslimske innvandrere holder ett av de største og viktigste landene i Europa, EUs drivkraft og fast medlem av FNs Sikkerhetsråd, som gissel. De har demonstrert at de kan utfordre hele landets politistyrke, og holde stand. De har i realiteten truet til seg vetomakt over all fransk politikk i fremtiden. Franske myndigheter kan aldri igjen gjøre noe, verken hjemme eller på den internasjonale arenaen, uten å ta hensyn til muligheten for en eksplosjon fra sin raskt voksende og stadig mer aggressive hjemlige femtekolonne. Kan Frankrike da lenger regnes som et vestlig land, eller er det i praksis en arabisk-muslimsk koloni? Og holdes ikke nederlendere, engelskmenn og dansker i stadig større grad som gisler i egne land på samme måte? Den konstante trusselen om terrorangrep gjør at muslimer kan presse frem stadig nye innrømmelser, og i stigende grad kneble den ytringsfriheten som hele demokratiet er avhengig av. Europeisk demokrati er nå i større fare enn det har vært noen gang siden nazismens fremvekst på 1930-tallet, kanskje større.

Som Hans Rustad skriver: Nazistene og kommunistene tok makten over sine samfunn mot alle odds. De gjorde det fordi deres tro var så mye sterkere enn motstandernes, som var splittet. Islam har en like sterk tro. Vi har delt opp vår verden i mange deler. I islam tilhører hele mennesket islam. Det er en skremmende og fascinerende forestilling. Det løser en masse problemer. På 30-tallet ble det kalt den totalitære lengsel.

Det eneste som kan hindre krig i større skala nå er at Vest-Europa kort og godt gir opp, og aksepterer islamsk overhøyhet: Eurabia. Det er slettes ingen umulighet, i praksis er det bare en fortsettelse av dagens appeasement-politikk, men jeg tror personlig at man vil få en nasjonalistisk motreaksjon som vil skape krig i flere land. Det vil da i prinsippet være tre mulige utfall: 1. Islam underlegger seg Vest-Europa, 2. Islam blir kastet ut av Vest-Europa eller 3. Balkanisering. Muslimer og ikke-muslimer deler Vest-Europa mellom seg, i et komplisert kart med flere islamske mini-stater a la Kosovo. Dette er fullt i samsvar med islams lære, som sier at de vantro enten skal underkaste seg eller kriges mot. Den innvandringen som har pågått de siste tiårene er ett av de største feilgrepene som er begått i moderne europeisk historie.

Stort sett alle steder der islam har gjort sitt inntog i verden i løpet av de siste 1400 årene er resultatet blitt krig og voldshandlinger, der enten den opprinnelige befolkningen blir utslettet og/eller islamisert, eller der man får meget langvarige kriger om territorium. Bevisbyrden ligger strengt tatt på de som hevder at resultatet skulle bli noe annerledes i Europa. Det som skjer i Frankrike tyder dessverre ikke på det.

Helle "Hamas" Klein i Aftonbladet snakker om at svenskene trenger å "oppdatere sin svenskhet". I den svenske debatten er det nå blitt intolerant og rasistisk å i det hele tatt snakke om at "vi" skal integrere "dem". Sagt på en annen måte: Problemene vi ser nå i Europa skyldes at det er så provoserende mye igjen av den innfødte, vestlige kulturen. Vi må derfor intensivere vårt arbeid med å utslette den. Det synes å være elitenes konklusjon. Den flerkulturelle ideologien er slått feil, og svaret på det er.....enda mer flerkultur. Det er akkurat den samme logikken som ligger bak den nye diskrimineringsloven her hjemme. Konklusjonen på kritikk av din ideologi er å forby opposisjon til den. Det fungerte jo så godt i det gamle Sovjetunionen, med multikulturalismens eldre stebror kommunismen.

Det illustrerer også min påstand om at den flerkulturelle ideologien dypest sett er en hatideologi, bygget på vestlig selvhat og et ønske om å utslette den jødisk-kristen kulturen i Europa. De jødisk-kristne verdiene allerede har forvitret i flere generasjoner, og at det pågår en aktiv kampanje for å fjerne de siste restene av dem. Dette skjer i alle vestlige land, men mer i noen enn i andre. Sverige er et ekstremt tilfelle, der det er noe som ligner ren hets mot alt som kan oppfattes som "svensk". Dokument.no har sitert Finkielkraut tidligere på at ”Europa ikke lenger elsker seg selv”, og at konklusjonen på Auschwitz blir å utrydde absolutt hele kulturen som ledet frem til det, og til kolonitiden. Det er dette, ikke noen misforstått toleranse, som ligger til grunn for det flerkulturelle innvandringssamfunnet. Vi er vitne til et kontinents kulturelle selvmord. Islam er egentlig sekundært i dette. Det minner mer om et barmhjertighetsdrap på en hel sivilisasjon: Europa er lei av å leve, islam gjør bare slutt på dets lidelser. Europa har kjempet i 1300 år for å holde islam ute av kontinentet. I dag inviterer vi dem hit, betaler dem for å kolonisere oss og forbyr alle å kritisere dem. Europa hater seg selv og vil gjerne erstattes av noe annet. Muslimene har ventet på muligheten i over tusen år, og lar seg ikke be to ganger.

For øvrig er analysen til multikulturalistene riv, ruskende gal. Muslimer har intet ønske om å bli ”mer inkludert” i vårt vantro, vestlige samfunn. Deres religion forbyr det. De er her for å ta over vårt samfunn innenfra, eller i det minste avskjære seg fra det, samtidig som de kan nyte de økonomiske og teknologiske fruktene av det. Personlig tror jeg at en islamsk reformasjon er meget lite sannsynlig, ettersom islam og kristendommen kort og godt er grunnleggende forskjellige på vesentlige punkter. Forøvrig er det en av multikulturalismens "dirty little secrets" at en islamsk reformasjon, dersom den rent teoretisk skulle skje, høyst sannsynlig ville bli meget langvarig og voldelig, og gå tvers igjennom Europas storbyer. Den kristne reformasjonen var ikke akkurat noen piknik da den pågikk, og det var på et tidspunkt da man ikke hadde tilgang til atomalderens teknologi.

Mantraet om at ”mangfold er et gode i seg selv” blir gjentatt i blinde, uten at særlig mange spør om det faktisk er riktig. Premissene er at verden er stor og kompleks, og at å motta impulser fra så mange kulturer som mulig derfor er nyttig. Selv om dette skulle være riktig, hvorfor i all verden skal det være et argument for innvandring? Vi har internett, globalt fjernsyn og reiser over hele verden hyppigere enn noensinne. Vi mottar flere kulturelle impulser en vi rekker å fordøye, selv om vi bor i et monokulturelt samfunn.

Det landet i Vest-Europa som kanskje gjør det best i teknologi er også det som har tatt i mot færrest innvandrere: Finland. Nabolandet Sverige har tilsvarende skyhøy kriminalitet, og ledende svenske akademikere mener velferdsstaten allerede er avgått ved døden, ikke minst takket være utgifter på titalls milliarder hvert år grunnet innvandring. Flerkulturelle Libanon og Jugoslavia fikk borgerkrig, mens monokulturelle Norge hadde fred og stabilitet. Dersom ”mangfold er et gode i seg selv” og et konkurransefortrinn, hvorfor er da ikke afrikanske land med sine mange etniske grupper blant verdens rikeste?

Statsmaktens primære, noen ville si det burde være den eneste, oppgave er å opprettholde ro og orden i landet, å vedta lover etter folkets ønsker og til folkets beste og å sørge for at disse lovene blir overholdt. Det er smertelig klart at franske myndigheter ikke lenger klarer å opprettholde lov og orden i sitt eget land. Det ble sagt at situasjonen ”var tilbake til det normale” da hundre biler ble satt i brann hver dag, hvilket tilsvarer godt over 30.000 biler (!) per år. Dersom dette er ”normalt”, bør vi kanskje definere hva som egentlig kan karakteriseres som geriljakrig. Den skatten franskmenn betaler, som skal gå til å opprettholde landets lover, er tydeligvis bortkastet. Hvorfor skal franskmenn da fremdeles betale skatt, når statsmakten ikke overholder sin del av kontrakten? Det samme spørsmålet kan stilles i større byer over hele Vest-Europa, der aggressive innvandrergjenger i stadig høyere grad regjerer gatene.

Til og med i det en gang så fredelige Norge meldes det om foreldre som må kjøre barna sine til skolen fordi innvandrergjenger venter på dem utenfor. Ikke bare i de største byene, men også i mange av de mindre. I Kristiansand meldes det om norske skolegutter som har voldsalarm etter trusler og overfall fra innvandrere. På Grenland rapporteres det om jenter helt ned i femtenårsalderen som tvinges til å ha sex med kosovoalbanske bander. Samlet sett dreier det seg kanskje om tusenvis av norske barn som daglig, ukentlig lever i et lite frykthelvete i sitt eget land, uten at samfunnet greier å beskytte dem. Pers foreldre ser at deres skattepenger ikke gjør at myndighetene klarer å forhindre at en gruppe pakistanere truer deres sønn for penger og mobiltelefon gjentatte ganger. Samtidig ser Pers foreldre at deres skattepenger går til å betale nye moskeer og morsmålsundervisning for de samme pakistanerne. Hvorfor skal de gidde å betale det? Betyr skatt ikke da i praksis at man betaler andre for å kolonisere oss?

Når en kritisk masse av mennesker begynner å tenke slik, vil tilliten til våre myndigheter og institusjoner som demokratiet bygger på gradvis bryte sammen, og da vil hele vårt samfunnssystem gå sakte i oppløsning. Det snakkes allerede om borgervern flere steder, og i Sverige dukker det opp tilfeller av selvtekt. Da er alt lagt til rette for borgerkrig. ”Nå er krigen kommet!” ropte grupper av unge muslimer i gatene i Nederland i kjølvannet av opptøyene i Frankrike. De tok det for gitt at krigen ville komme. Kanskje ventet de utålmodig på at deres Jihad kunne starte på alvor. De må nok ikke vente lenge. Den eurabiske borgerkrigen vil antageligvis begynne før 2020, ikke 2050 slik noen snakker om. De fleste av dem som leser dette komme til å få se resultatene av flere tiårs innvandringsgalskap. Sannsynligvis vil det dreie seg om flere lavintensitets borgerkriger som gradvis smelter sammen til en, stor krig: ”Den flerkulturelle verdenskrigen".

Sjefen for Statistisk Sentralbyrå gjentar igjen og igjen at det er "lite innvandring til Norge", og pakker sine argumenter inn i mye statistikk. Dette er en klassisk hersketeknikk som brukes for å få vanlige folk til å føle seg små og dumme. Faktum er at innvandringsdebatten ikke er komplisert i det hele tatt. Den global befolkningen er nå på over 6 milliarder mennesker, og fremdeles voksende. Vi har også raskere kommunikasjonsmidler enn noen gang tidligere. Kombinasjonen av historiens største befolkningsvekst og historiens raskeste kommunikasjoner gjør at vi står med begge beina midt oppe i den største og raskeste folkevandringen i menneskehetens historie. Til sammenligning var den samlede globale befolkingen tretti ganger mindre under det som er blitt kalt Folkevandringstiden, etter Romerrikets fall. Og man hadde ikke fly, tog eller bil på den tida. Små land som Norge vil kort og godt bli knust under dette dersom vi ikke kjører en knallhard innvandringspolitikk. Dette er ikke paranoia i det hele tatt, bare en enkel lesning av tall.

Islamistenes mål er islamsk verdensherredømme. Punktum. Dette er fullt i tråd med islamsk lære slik den har vært siden Muhammeds tid. Det har ingenting med fattigdom, Bush, Blair, Guantanamo Bay, Irak eller Israel å gjøre, slik papegøyene på venstresiden gjentar til det kjedsommelige. Den vestlige sivilisasjonen står i veien for islamsk verdensherredømme. Europa må derfor knuses eller tvinges til å underkaste seg islam. Våre demokratier skal langsomt kveles innenfra gjennom muslimsk innvandring, og vi skal terroriseres med jevne mellomrom til vi av ren frykt gir etter for alt muslimene dikterer oss, til all krtikk av islam forbys eller trues til taushet.

Denne situasjonen var dessverre fullt forutsigbar. Innvandringspolitikken som har vært ført de siste tretti-førti årene, kombinert med den idiotiske ideen om et flerkulturelt samfunn, kommer til å bli stående som et monument over menneskelig dumhet. Vi lar millioner av mennesker fra en kultur som hater oss og har prøvd å knuse oss i over tusen år bosette seg i våre største byer, og så presterer vi å bli overrasket over at Europa stadig mer minner om en krigssone. Mens storbyene i Vest-Europa ligner trykkokere av etniske spenninger som følge av innvandringen, og Europa utsettes for de største folkevandringene i menneskehetens historie, selv større en Folkevandringstiden etter Romerrikets fall, sitter våre eliter og sier vi skal ØKE innvandringen.

Dess mer det blir klart at det flerkulturelle eksperimentet har mislyktes katastrofalt, dess hardere presser elitene på for at det skal gjennomføres. Selv om det setter helt grunnleggende rettssikkerhet til side. Ideen om et flerkulturelt samfunn, tvungen kulturell likhet, er en like farlig utopi som kommunismen, ideen om tvungen økonomisk likhet. Akkurat som kommunismen skadet Øst-Europa for generasjoner, vil det flerkulturelle idealet skape dype sår i Vest-Europa. Kanskje ødelegge byer og hele land for alltid. Islam i enhver form er uforenelig med vestlig demokrati, og kan ikke "integreres" mer med vår kultur mer enn ild kan integreres med vann. Muslimsk innvandring vil få katastrofale konsekvenser for Europa, og våre barn og barnebarn kommer til å betale regningen for vår feighet og dumhet.

Det er en fullstendig avpsoring å i det hele tatt hinte om at krigen i Irak er skyld i de terroraksjonene vå nå ser i Europa. Da nazi-Tyskland ble stadig mer aggressive på midten av 1930-tallet var deres forhandlere med vestmaktene instruert om at dersom deres krav ble møtt, skulle de umiddelbart komme med nye. Alle de "rimelige innrømmelsene" som demokratiene kom med, også kalt "appeasement", skapte bare mer forakt for deres svakhet hos deres anti-demokratiske motstandere. Det mest groteske eksempelet var da Tsjekkoslovakia ble kastet til ulvene, og Chamberlaine proklamerte "Peace in our time".

Kanskje er Israel vår tids Tsjekkoslovakia, et lite land som de store landene gjerne vil kaste til ulvene for å redde sitt eget skinn. De skjønner ikke at det lille offerlammet bare vil skjerpe ulvenes appetitt, før de går løs på resten av saueflokken. Vi fant rasjonelle grunner og unnskyldninger så lenge selvmordsbomberne bare gikk løs på jødene i Israel. Plutselig finner vi ut at de fortsetter med oss, og da har vi egentlig fortjent det.

Kanskje er det kvinnene i Europa som er vår tids Tsjekkoslovakia. Særlig innvandrerkvinnene, der altfor mange blant dem holdes innesperret og utenfor vårt fellesskap, uten at vi gjør mer enn halvhjertede forsøk på å hjelpe dem. Kanskje er det våre egne kvinner, som i økende grad i europeiske storbyer må gå i frykt for aggressive gjenger av muslimske innvandrere som trakasserer "hvite, vantro horer", mens et nesten samlet pressekorps ser en annen vei og skriver enda en artikkel om hvor fæle USA er.

Det er godt mulig at våre etterkommere vil omtale dette som "multikulturalismens verdenskrig", slik første verdenskrig var imperialismens verdenskrig, andre verdenskrig var fascismens verdenskrig og Den kalde krigen var kommunismens verdenskrig. Fascismen skapte en varm verdenskrig, kommunismen en kald en. Multikulturalismens verdenskrig er bare i sin spede begynnelse, men ting tyder på at den kommer til å bli meget varm.

Denne artikkelen er hentet fra Fjrodman's berømte blogg og gjengitt uten noen form for endring fra vår side. Mine to kommentarer til dere som leser artikkelen er at Fjordman gjengir en falsk og løgnaktig propagandaversjon av forholdene som førte til den 2. verdenskrig og at han ikke har tatt med kristendommen og jødedommens rolle i å åpne grensene til de vestlige land. Kristendommen fungerer som en trojansk hest for jødedom og zionisme som har tatt over kontrollen og bevisst lagt grensene våre åpne for masseinvasjon av rasefremmede. I blant dem også muslimer. Årsaken til våre problemer er derfor kristenzionister og jødedom/talmudisme/zionisme og deres allierte og nyttige idioter som frimurere. Islams utbredelse er kun et symptom og en passiv følge av jødedyrkernes forræderi.

Over til Fjordman:

I april 2005 vedtok Stortinget, mot bare Fremskrittspartiets stemmer, den nye diskrimineringsloven, som skal tre i kraft januar 2006. FrPs innvandringspolitiske talsmann, Per Sandberg, er dypt skuffet og frykter konsekvensene av den nye diskrimineringsloven. – Loven vil jo sette rettsikkerheten til helt vanlige lovlydige nordmenn i fare, sier han. - Når Stortinget nå har vedtatt en lov om innføring av omvendt bevisbyrde og erstatningsansvar betyr det i realiteten at alle nordmenn som blir beskyldt for diskriminering er skyldig såfremt de ikke klarer å bevise annet. Omvendt bevisbyrde vil derfor skape svært mange justismord. Den nye loven kombinerer nå også omvendt bevisbyrde med erstatningsansvar, noe som betyr at en uskyldig person også står i fare for å måtte betale store erstatningssummer, fremholder Sandberg. Diskrimineringsloven føyer seg inn i rekken av vedtak som aktivt favoriserer innvandrere over innfødte nordmenn. Nylig vedtok også Stortinget at innvandrere i løpet av tre år nå får de samme pensjonsrettighetene som nordmenn bruker 40 år på å få.

I praksis legger diskrimineringsloven til rette for at innvandrergrupper, der muslimer er blant de mest aggressive, kan true seg til helt urimelig særbehandling. Det er allerede muslimske innvandrere i Norge som krever at arbeidsgiveren skal bygge et eget bønnerom der muslimene kan be i arbeidstida. De kan nå hevde at det er ”diskriminering” av muslimer dersom en arbeidsgiver ikke har dette. Lovteksten sier helt klart at dersom nordmenn beskyldes for diskriminering, så er de skyldige inntil det motsatte er bevist. Et nesten enstemmig Storting gir dermed innvandrere alle muligheter til å drive organisert utpressing av nordmenn, og gjør innfødte nordmenn mer eller mindre til annenrangs innbyggere i eget land. Det vil være forbudt å nekte muslimske kvinner å gå med hijab, slør, på jobb. Dette er helt urimelig, da mange ikke-muslimer med god grunn finner hijab støtende. Som Walid al-Kubaisi forklarer er slør er et politisk symbol på en aggressiv, anti-demokratisk ideologi, ikke ulikt nazistenes hakekors. Den internasjonalt meget anerkjente iranske skribenten Amir Taheri omtaler da også sløret som et ”våpen for visuell terrorisme, symbolet til en totalitær ideologi”. Men fascister som heter Adolf eller Henrik er tydeligvis ikke det samme som de som heter Abdullah eller Hassan, som mange av våre dagers fascister gjerne gjør.

Debatten pågår i Norge om vi skal avskaffe statskirka. Det ingen sier er at den egentlig er uinteressant, ettersom vi i realiteten allerede har innført en ny statsreligion her i landet. Den nye trosbekjennelsen som alle skal underkaste seg heter "flerkulturell likestilling". Den kommer komplett med sin egen Inkvisisjon, det nye, utvidede Likestillingsombudet, som får store fullmakter i følge diskrimineringsloven til å sørge for at Den Rette Lære følges av alle landets innbyggere. Det er påfallende at den flerkulturelle ideen opphøyes til statsideologi i Norge på samme tid som land som Nederland forlater den, etter smertefulle erfaringer med at den ikke fungerer. Innfødte nederlendere er nå i ferd med å bli en til dels forfulgt minoritet i sine egne storbyer, noe som fort kan bli tilfelle i Norge også. Det er det allerede i Sverige. Den selvutslettende mentaliteten hos landets opprinnelige befolkning er gått så langt at selv det å vise et nederlandsk flagg i Nederland eller et svensk flagg i Sverige oppfattes som støtende.

La oss gjøre et lite tankeeksperiment. Tenk deg at noen professorer på universitetet finner ut at det som skal til for å hjelpe tidligere voldsdømte er at de skal flytte inn sammen med akkurat dine barn, og bo i ditt hus. Du har jo en slik harmonisk familie at dette sikkert vil smitte over på dem. Riktignok har disse personene laget store problemer absolutt alle steder de har bodd tidligere, men professorene forsikrer om at dette kommer til å gå bra. Og du aksepterer. Utenkelig, ikke sant? Ingen vil jo godta at noen skal drive farlige sosiale eksperimenter med deres barn.

Vel, la oss nå tenke oss at akademikerne og myndighetene ikke bare var idiotiske nok til å foreslå ideen, men at folket også var naive nok til å la dem få prøve den ut. Spørsmålet er hvor dum man egentlig har lov til å være. Når kan man ikke lenger si at man var naiv og ”ikke visste”? Det er galskap å importere en voldelig islamsk kultur som ligger i krig med absolutt alt og alle, og så tro at det skal gå bedre her enn det har gjort alle andre steder. Eksperimentet slår selvsagt feil, slik alle logiske argumenter tilsa det ville. De opprinnelige innbyggerne i huset trakasseres så mye at de til slutt flytter ut, og overlater stua til innflytterne. Nå har imidlertid både akademikerne, politikerne og deres heiagjeng i mediene investert så mye prestisje i prosjektet at de nekter å gi det opp. De som bor i huset skal nå tvinges ved lov til å akseptere de aggressive innflytterne, og forbys å kritisere dem. Faktisk skal tilflyttingen fortsette, ettersom offisiell politikk tilsier at dette er bra. Mediene jubler over suksessen til dette storslåtte eksperimentet, mens de som eier huset flykter derfra.

Utrolig nok er det akkurat dette som skjer, bare i mye større skala. Store deler av Oslo evakueres nå raskt for innfødte nordmenn, som ikke lenger orker trakassering av seg og sine barn. Tallet på innvandrere vokser raskt og vil om et par tiår utgjøre flertallet i vår egen hovedstad, noe både mediene, politikerne og Statistisk Sentralbyrå prøver å snakke så lite om som mulig. Gjengkriminalitet er i ferd med å bli et alvorlig problem, også utenfor Oslo, samtidig som sosialutgifter til innvandrere kjører bydeler eller kommuner i grøfta. Ved å vedta denne diskrimineringsloven har Stortinget passert grensen for lovlig dumhet. Norge terrortrues av muslimer, som aktivt jobber for å kvele all kritikk av islam, og norske borgere lever med drapstrusler fra innvandrere fordi de bruker sin ytringsfrihet. At våre egne folkevalgte da reagerer med å gi enda mer spesialbehandling til muslimske innvandrere og kneble sitt eget folk kan vanskelig sees på som noe annet enn et svik.

Hva gjør så mediene med at Stortinget dolker sitt eget folk i ryggen? Altfor lite. At våre tragisk naive politikere vedtar slike lover åpner for mistenkeliggjøring, men hvorfor forteller ikke pressen oss mer om at denne loven er vedtatt og hvilket vepsebol av problemer den åpner for? Selv politisk korrekte miljøer må da forstå hvor uheldig det er at den saksøkte selv må bevise sin uskyld i saker hvor det er lite konkrete bevis. De samme journalistene som maler fanden på veggen og snakker om ei ny mccarthy-tid i USA gir blaffen når våre folkevalgte foretar ett av de største overgrepene mot sine egne innbyggere i moderne tid. Kan det skyldes at de samme raddisjournalistene ikke er interessert i å ta i emnet? De har jo selv anbefalt dette flerkulturelle samfunnet i flere tiår. Mediene skal passe på at myndighetene gjør jobben sin. Men hvem passer på at mediene gjør sin? Kanskje bloggerne, folket selv, må ta den oppgaven. Mediene kan ikke kritisere eliten. Mediene ER eliten. Journalistene utgjør en godt betalt gruppe blant landets toppsjikt. De deler denne elitens mistro mot og forakt for vanlige folk. At pressen i stor grad ''glemmer'' å informere om dette lovvedtaket er derfor dessverre som forventet.

Kommunalminister Erna Solberg, som tidligere har tatt til orde for et muslimsk shariaråd i Norge, ønsker en skjerpet rasismeparagraf og straffelovgivning. Dette for å slå hardere ned på ”rasistiske og diskriminerende uttalelser”, blant annet på internett. Men hva er så rasistisk og diskriminerende? Ettersom regjeringen selv definerer rasisme til å inkludere kultur og religion, ikke bare hudfarge, vil dette gjøre det svært vanskelig å kritisere ikke-vestlige kulturer generelt sett. Antirasistisk Senter og andre som kun lever av å finne angivelig ''rasisme'' overalt vil selvfølgelig utnytte en slik naiv lov. I praksis vil man få en situasjon der ”rasisme” betyr ”berettiget kritikk av alle som ikke har blå øyne”. De eneste man kan kritisere blir da hvite med vestlig, jødisk-kristen bakgrunn, som til gjengjeld skal demoniseres mest mulig. Det er ikke rasisme å kritisere for eksempel muslimer, selv om muslimer her i landet gjør alt de kan for å forby dette. Faktisk kan man argumentere for at det er diskriminerende ikke å gjøre det. Det innebærer at man tror at brune muslimer ikke har samme evne til å takle kritikk som hvite kristne, at de ikke er voksne og intelligente nok. Enkeltpersoner har krav på respekt for sitt menneskeverd. Ingen kulturer eller religioner har imidlertid automatisk krav på respekt. Det er neppe noe smart trekk å legge lokk på en vanskelig debatt i håp om at den skal forsvinne. Den vil heller dukke opp igjen i mer aggressive former seinere.

Hele ideen om et flerkulturelt samfunn strander på flere grunnleggende punkter. Den forutsetter en ”likestilling” mellom alle kulturer. Det er moralsk uakseptabelt at innfødte som bor i sin egen nasjon skal undertrykke sin kulturidentitet fordi noen andre helt frivillig velger å flytte til deres land. Dessuten bygger ideen på tanken om at alle kulturer er likeverdige og har samme krav på respekt. Det er åpenbart galt. Kulturer er ikke likeverdige og har aldri vært det. Det er latterlig at planetens mest suksessrike kulturer, som den norske, skal sidestilles med planetens mest mislykkede kulturer, fra primitive, islamske føydalsamfunn som Pakistan og Somalia. Tvangsekteskap og æresdrap på ulydige kvinner omtales i dagens debatt som "middelalderske". Men i middelalderens Norge og Europa var tvangsekteskap og æresdrap på kvinner lovstridige overgrep. Å omtale slike overgrep i islamske miljøer som ”middelalderske” er derfor ikke en fornærmelse mot islamsk kultur, det er en fornærmelse mot middelalderen. Grunnen til at folk flytter til våre vestlige land i utgangspunktet er jo at våre samfunnssystemer fungerer bedre enn de i deres hjemland. At vi da skal vise ”toleranse og respekt” overfor disse vitner om at hele den flerkulturelle debatten er blitt en stor, meningsløs skjønnhetskonkurranse. ”Lille speil på veggen der, hvem er mest tolerant i verden her?” ser ut til å være mottoet. Vestlige intellektuelle bruker innvandrere som speil for sine egoer, i en sport der de kan pleie sin forfengelighet gjennom misforstått tro på at toleranse er å rakke ned på sin egen kultur. Et glimrende eksempel er Professor i Sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, som tar fem års permisjon for å lede en storstudie av det flerkulturelle Norge. Han sier selv at han bor i en ”kjedelig, hvit del av byen”, og omtaler innfødte nordmenn lett foraktfullt som ”norskinger". Hans mentalitet vitner om en dårlig skjult forakt for vanlige nordmenn, der eliten som selv bor i trygge, enkulturelle forsteder driver flerkulturelle sosiale eksperimenter med de små maurene på gulvet.

Den multikulturelle ideologien er ondartet, fordi den fragmenterer samfunnet, i separate kulturelle gettoer i en slags apartheid. Vi bor i en tidsepoke som preges av på den ene siden autoritære bevegelser som religiøse fundamentalister, med en absolutt sannhet gyldig overalt og til alle tider, og på den andre siden kulturrelativismen, som lærer at alle kulturer er likeverdige og unnlater å ta noen prinsipielle vurderinger. Er dette bare tilfeldig, eller er det mulig at multikulturalismen ikke gir toleranse, men tvert imot åpner et tomrom av likegyldighet som inviterer til å fylles av aggressive og autoritære ideologier?

Ikke kom med tomt prat om at innvandringen skyldes ”solidaritet”. Solidaritet med hvem? Definitivt ikke med våre barn og barnebarn, som vil vokse opp i et mye mindre trygt land med mer etniske konflikter takket være vår idioti. Kan Somalias eller Iraks problemer løses ved innvandring til Norge? Selvsagt ikke. Innvandringen vil derimot skade Norge, uten noen merkbare resultater i andre land. Hva er vitsen med det? Og hvordan kan man si at det dreier seg om folk som flykter fra krig og nød når så mange som 80 % av asylsøkerne som kommer hit har hatt hjelp av menneskesmuglere, og 90 % ikke har identitetspapirer?

I Norge i 2005 er det blitt slik at de eneste som ikke skal få bevare sin kultur er innfødte nordmenn. Det ligger en klar, men aldri uttalt anti-hvit rasisme i dette. Pakistan har i dag omkring 160 millioner innbyggere. Dette tallet er forventet å øke til minst 200 millioner, muligens 250 millioner eller kanskje enda mer i løpet av en generasjon eller to. Hvem er det egentlig som har mest behov for å bevare sin kultur? En kvart milliard pakistanere, eller usle fire millioner nordmenn? Pakistans største problem, og grunnen til at så mange pakistanere vil til Norge og andre vestlige land, er en befolkningsvekst totalt ute av kontroll. I et allerede fattig land får folk altfor mange barn, som de overhodet ikke kan gi en skikkelig utdannelse og sjansen til et verdig liv. Kanskje noe å tenke på neste gang muslimer skryter av at “islam er verdens raskest voksende religion”. Islamske land produsere enorme mengder barn uten framtidsutsikter. De kommer til å flomme over og ødelegge Europa dersom vi fortsetter dagens innvandringspolitikk. Merkelig nok omtales pakistanere likevel som en “sårbar minoritet”. Det er pussig at de samme radikale akademikerne som vil at vi skal se alt i et ”globalt perspektiv” ikke makter å se sitt eget land i dette. I et globalt perspektiv er ikke 1,2 milliarder muslimer ei svak minoritetsgruppe som trenger spesielt vern om sin kultur. Det er derimot 4 millioner nordmenn.

Det finnes et tjuetalls arabiske land, dersom man tar utgangspunkt i medlemmer av Den arabiske liga. Øker ”det kulturelle mangfoldet” i verden dersom f. eks Norge eller Danmark gjennom innvandring i økende grad blir arabisert? Man vil da få enda ett av mange arabiske land, mens det eneste Norge som finnes blir utslettet. Dersom ”kulturelt mangfold” er det som regnes som positivt, er dagens innvandringspolitikk til Europa en katastrofe. Man erstatter unike nasjonale kulturer utviklet over hundrevis av år med burka og sharia. Man merker 68-generasjonens hat mot vestlig og jødisk-kristen kultur bak dette, og deres irrasjonelle skyldkompleks. Vi har ingenting å be om unnskyldning for. Vi feirer i år 100 år som selvstendig land. I løpet av denne tida har i gått fra å være ett av Europas fattigste til ett av verdens rikeste land, selv før vi fant oljen. Vi har ikke kolonisert noen, men faktisk selv opplevd å være okkupert av andre. Og kanskje vært slaver i større grad enn drevet slavehandel selv. Tanken om at vi er ”skyldige i utbytting” er tøv, spesielt overfor muslimer som selv har drevet massakrer og kolonisering av andre i hundrevis av år. Å lære om toleranse av pakistanske muslimer, som grovt undertrykker kristne i sitt hjemland og har nesten utryddet hinduer og buddhister, er som å lære ikke-vold av Dsjengis-khan. Den flerkulturelle ideologien bygger derfor ikke først og fremst på overdrevet respekt for andre kulturer, men forakt for vår egen.

Stortinget tror tydeligvis at denne diskrimineringsloven vil dempe framtidige etniske motsetninger mellom innvandrere og nordmenn. Resultatet vil snarere bli det stikk motsatte. Mange nordmenn vil bli sinte på innvandrere, som nå skal få enda flere særfordeler - uten at de kan få utløp for sine frustrasjoner. Noen vil konkludere med at denne loven kunne vedtas fordi hvite nordmenn av jødisk-kristen bakgrunn ikke er organiserte. Innvandrere har tunge, etablerte organisasjoner i ryggen, med millioner av kroner i statsstøtte og politikernes øre. Innfødte nordmenn derimot behandles som onde overgripere som er slemme mot forsvarsløse minoriteter. Den nye diskrimineringsloven er også kun laget for å beskytte det den kaller minoritetene, og den aksepterer også at minoriteter kan kvoteres på alle samfunnsområder uten at majoritetsbefolkningen dermed kan påberope seg etnisk diskriminering. Det er neppe urimelig å kalle dette en apartheidlov. Diskrimineringsloven vil derfor sannsynligvis legge grunnlaget for etnisk separatisme og økt nasjonalisme, akkurat det Stortinget ønsker å unngå. Innfødte nordmenn vil danne egne etniske organisasjoner, slik alle innvandrergrupper og samer forlengst har gjort. Man vil argumentere for at nordmenn er urbefolkningen i Norge, og at innvandringen strider mot denne urbefolkningens rettigheter til sitt eget land og kultur, slik de er nedfelt i FN-konvensjoner.

Ideen om et flerkulturelt innvandrersamfunn slår feil fordi den er en dårlig ide, ikke fordi nordmenn er vrangvillige eller ikke prøver hardt nok. At man prøver å presse igjennom en mislykket ideologi ved å forby all opposisjon og si at folk er skyldige inntil det motsatte er bevist er slik man gjorde i det tidligere Sovjetunionen. Det innebærer at Norge tar et vesentlig steg bort fra et fungerende demokrati i retning av et dysfunksjonelt eksdemokrati med en del totalitære trekk, slik Sverige allerede er. At integrering betyr ”gjensidig tilpasning” er bare et kamuflert angrep på norsk kultur. Ordet ”integrering” bør byttes ut med ”assimilering”. Innvandrere som helt frivillig kommer hit bør tilpasse seg vårt samfunn eller reise et annet sted. Debatten om et flerkulturelt Norge er selvmotsigende. Du kan ha et flerkulturelt samfunn eller du kan ha Norge. Du kan ikke ha begge deler. Vår rett til å bevare vår kultur i vårt eget land skal alltid stå over den for innvandrere som helt frivillig flytter hit. I motsatt fall bør særlig venstresiden nå endelig stå åpent frem og innrømme at ideen om et flerkulturelt samfunn i praksis betyr at nordmenn må står og se på, og til og med betale for, at deres egen kultur skal fortrenges i deres eget land.

Det nærmer seg 17. mai, i et år da vi feirer hundre år som selvstendig nasjon. Med den nye diskrimineringsloven burde kanskje tittelen for feiringen av unionsoppløsningen være ”Norge – fra selvstendighet til ny kolonitid”. Vi feirer at vi er herrer i eget hus, samtidig som våre folkevalgte gir utlendinger forrang over nordmenn i Norge. Vi feirer at vi er en selvstendig nasjon, samtidig som Stortinget presser en flerkulturell ideologi som i praksis vil bety at nasjonen Norge skal avvikles. Den nye diskrimineringsloven bør bringes opp som viktigste sak i valgkampen, og partier som Fremskrittspartiet bør gjøre det klart at et absolutt krav for støtte til noen regjering etter valget vil være at denne loven omstøtes før den trer i kraft i januar 2006. Det er på tide med et nytt folkeopprør.