.:Vigrid Forsiden:.

Kina's Muligheter

Kartet over viser befolkningstettheten på det eurasiske kontinent. Den gule streken markerer sånn cirka Mackinder's Kjernelandteori mens de fire blå pilene viser Kina's muligheter for ekspansjon i samarbeide med Russland og de sentralasiatiske landene. Myanmar samarbeider allerede tett med Kina. Den mørkeblå pilen viser Kina's eneste vei til Stillehavet og posisjon som verdensmakt nr 1.

Siden Kina er blokkert mot Stillehavet og mot sørøst av USA og deres alliansepartnere som Filippinene, Sør-Korea, Japan og Vietnam er Kina's ledere tvunget til å tenke på andre løsninger for å bringe landet ut av sin geografiske og geopolitiske isolasjon. Og er det noen som kan tenke og satse langsiktig og strategisk riktig så er det kineserne. De er eksperter på det og har lang erfaring å bygge på.

Også i eldre tider var Kina isolert fra sjøtransport og måtte velge landeveien. Den ruten de måtte velge fikk navnet Silkeveien og ble brukt i hundrevis av år som hovedhandelsvei mellom det tett befolkete kinesiske kyst- og elevedalslandet gjennom det tynt befolkete sentralasia til Midt-Østen og Europa. Kartet over er av denne Silkeveien.

Tar vi en titt på det øverste kartet igjen er den mørkeblå pilen mot øst Kina's langsiktige strategiske mål. Inntil dette målet kan nås ligger de kongeblå pilene der og det er her Kina satser enormt. Landet satte igang allerede i 2005 det som kan kalles verdenshistoriens største og mest ambisiøse utviklingsprosjekt: Utbygging av et topp moderne kommunikasjonsnettverk i selve Kina basert på høyhastighetstog for passasjerer på egne skinnetraseer og oppgradering av godstognettet. Resultatene har allerede materialisert seg med en bane mellom en storby og flyplassen utenfor som har kunnet legge ned flyruten som var der samt en flere tusen kilometer lang strekning som har revolusjonert transporten mellom Kina's to største Metropoler Beijing og Shanghai.

Utifra dette kompakte linjenettet i det sentrale Kina bygges det høyhastighetslinjer i retningene de tre kongblå pilene viser. Linjen til Lhasa og forbi i Tibet mot Sikkim og India sto allerede ferdig i 2006 og er en vesentlig faktor i utviklingen og moderniseringen av Tibet. I retning det Indiske Hav gjennom Myanmar er også prosjektene kommet langt. Her bygges det for full fart både rørledning for olje, høyhastighetsjernbane og motorvei. Kina finansierer selv utbyggingen av alle disse prosjektene og tar seg senere betalt i form av levering av råvarer som det blir lønnsomt å utvikle takket være transportutviklingen.

Kartet over viser rørledningen nordover til øst-Sibir, rørledningen vestover til det Kaspiske Hav og transportkorridoren gjennom Myanmar til det Indiske Hav. Kinas satsing stopper ikke med dette. Landet har også store planer om å knytte forbindelsen med EU helt til London ved hjelp av høyhastighetsjernbane gjennom hele Sentralasia med avstikkere som kan kobles opp med det tilsvarende nettet som Russland nå har startet bygging av og som allerede finnes i EU-landene.

Over ser vi en skjematisk tegning av Kinas modernisering av kommunikasjonene i hele det eurasiske kontinent. Hva Kina oppnår til gjengjeld er helt klart: Respekt og anseelse er kanskje det viktigste, men den materielle siden er også stor som tilgang til enorme råvareforekomster som ligger i tynt befolkete områder. Rask tilgang til Russland og EU og de store markedsmulighetene det åpner for gjensidig handel og utvikling. I det hele tatt er denne satsingen til Kina det viktigste som har skjedd i verden siden den andre verdenskrig. Minst.

For at en slik enorm internasjonal satsing skal være mulig er det en hovedforutsetning at det foreligger et internasjonalt samarbeide til grunn.

Og det gjør det allerede i form av SCO (Commonwealth of Independent States) som består av Russland, Khazakstan, Kyrgizstan, Tajikistan, Uzbekistan og Kina i blått med Iran, Pakistan, India og Mongolia som observatørland i grønt.

Det helt spesielle med denne satsingen hvor Kina er motor og spiller hovedrollen er at den skal gjennomføres på ti år. Altså at Euroasia vil være knyttet sammen rundt et høyhastighets nett av jernbaner fra Lisboa til Vladivostok og fra Singapore til St. Petersburg. Og nå ser vi bakgrunnen for Putins tale til de styske næringslederne i Berlin den 26. november 2010 hvor han inviterte EU til et partneskap med Russland. Uten et slikt Eurussland vil det globale tyngdepunktet hele verden vil dreie seg rundt flyttes over til aksen Beijing Delhi med Moskva som perifer utpost. Med EU som partner til Russland og aktiv deltager i Kinas Eurasiske utbygging vil både EU og Russland trekke tyngdepunktet vestover igjen og være med inne i den nye varmen. Ut fra en fortvilet strategisk posisjon har Kina utviklet positive løsninger som vi alle vil tjene på hvis vi deltar i dem.

USA sitt svar så langt er øket krigføring og aggresjon i sentral-Asia kombinert med økende militært press på Russland og Kina. Som Georgia-konflikten i 2008. Putin reddet den frie verden med et raskt motslag.

Og Obama sin aggressive opptrapping i Afghanistan i 2010.